Fjelltur til Pico Duarte

Som jeg skrev sist update skulle Andrea og meg bestige Karibiens høyeste fjell, Pico Duarte. Vi dro til Los Dajaos onsdag ettermiddag hvor vi møtte Badui og en gjeng venner av han. Vi spiste mat som Lupe og Badui hadde stelt i stand, men vi gikk å la oss tidlig ettersom vi visste at vi måtte opp tidlig dagen derpå.

Alarmen gikk av 05:00 og trøtte som vi var, pakket vi sammen tingene våre, smurte niste og tok en kjapp dusj, før vi gikk ned til Badui som skulle kjøre oss til stedet hvor vi skulle starte oppstigningen.

Jeg var supernervøs før vi skulle begynne, er jo vant med plutselige fall, så jeg så for meg at dette skulle gå veldig ille.
Vi tok farvel med Badui, hilset på guiden vår, Sandi, og hans følge, Emanuel og var nå klar for de 2,3 milene oppover. Vi hadde med oss 3 mulldyr, det ene bar baggasjen vår så vi slapp å gå med sekk.

Andrea gikk i forveien, mens Miriam og meg tok det litt mer easy lenger bak. Vi hadde korte pauser fordi vi visste at dersom vi satt lenge ville vi bli stive i beina. Naturen var helt fantastisk. Jeg følte meg litt som i Norge da jeg vandret oppover i grønne omgivelser, frisk bris og gode lukter. Jeg nøt virkelig oppturen.

Da vi kom opp til campen hvor vi skulle sove, ble vi møtt av en mann og hans hund. Han jobbet der, på 2450 meters høyde. Han jobbet 8 dager, å var hjemme 8 dager. Han er nok en av få dominikanere som får nok mosjon i jobben sin. Utpå kvelden tente vi bål, spiste ris og pølse og spilte litt kort før vi fant veien til sengen i 9 tiden. Vi betalte 150 pesos hver for hver vår madrass, noe som antageligvis reddet nattesøvnen min.

Vi våknet 04:00 for å ta vårt neste steg på turen, nemlig å gå helt opp til toppen av Pico Duarte. Vi begynte veldig hardt så jeg slet veldig den første halvannen time. Jeg var oppe i halv 7 tiden så fikk såvidt med meg slutten av soloppgangen. Det var utrolig kalt, men helt fantastisk følelse. Da jeg stod på toppen var jeg 3089 moh.

Da vi kom ned fra toppen spiste vi brød med pølse, drakk juice å kledde oss fordi vi hadde bestemt oss for å gå ned samme dag i stedet for dagen derpå.
Nedstigningen gikk som bare det. Vi tok det easy i begynnelsen, men når vi kom til nedoverbakkene fikk jeg masse adrenalin av å høre på reggaeton, Kaizers, Jokke osv så jeg sprang mye av tiden. Et helt fantastisk kick.

Da vi var helt nede igjen ble vi møtt av Badui som hadde tatt med pizza som han hadde kjøpt på veien bort. Det var en sykt herlig overaskelse.
På hjemveien stoppet vi i en lokal sjappe hvor vi kjøpte rom og cola som vi feiret med i bilen. Jeg hadde et veldig høyt energinivå resten av dagen, noe jeg ikke kan fatte etter så mange timer med gåing.

Karneval, besøk fra Norge, stranden og masse jobbing!

Som oveskriften på dette innlegget så har vi hatt veldig mye å gjøre i det siste, å det er jeg veldig glad for. Endelig er vi skikkelig i gang.

Sist uke hadde vi besøk av vår veileder, Påsan og hans sønn Arnstein, studieveileder Jannik med hennes sønn Matias og exstrata representant Harald Eik. Andrea å jeg var med dem på forskjellige prosjekter som Fundación Falcondo arbeider med samt nickelverket. Det var en veldig opplevelsesrik uke å jeg føler nå at jeg sitter igjen med mer lærdom om Fundaciónen.

Etter en natt på hotell Sofitel i hovedstaden tok vi farvel med de norske besøkende å dro til vårt faste hotell Plaza Florída. Lørdagskveld var det duket for konsert med boybandish bandet Aventura. Til vår store glede entret Wisin y Yandel som gjesteband. Dere har vel kanskje ikke hørt disse navnene, men for oss er de suuperstore ;)
Etter en bra konsert dro vi til Arelis hvor vi feiret kinesisk nyttår. Hun hadde fått en japansk, en kinesisk og en lokal kokk til å kokkelere maten å det smaket utmerket. Klokken var over 12 å det vil si at det var bikket over til å bli min bursdag, 14 FEBRUAR ;). Alle sang for meg å jeg fikk kake.

På bursdagen min dro vi til La Vega sammen med Miriam. Vi møtte vår trofaste venn Baduí og hans kone å fikk bord på fremste rad for å se på paraden. Folkene var kledd i alle kostymer du kan tenke deg. De gikk rundt med en pisk-lignende ting med en ball på tuppen som de brukte til å slå damene på rumpa. Vi avsluttet kvelden med en lignende bar til bar runde hvor vi fikk danset av oss. Jeg hadde en fantastisk morsom kveld:) Tusen takk til dere som gjorde den så bra;)

Sist uke har vi jobbet, jobbet, jobbet og transkribert. Vi har til nå 6 intervjuer og 5 observasjoner, men mangler forsatt en god del. Det har vært en travel, men samtidig veldig gøy og interessant uke.

I helgen var vi ute med Miriam. Vi var først på et utested før vi møtte noen lokale å dro til malecon for å danse til musikken fra høytalerne i baggasjerommet. Det er veldig ulikt Norge, men jeg liker det:)

I går kom vi tilbake fra hovedstaden hvor vi har vært en uke. Vi pakket sammen alle tingene våre, byttet hus å romsterte litt før vi møtte Baduí å dro til nord i landet. Vi var først innom byen Santiago, hvor vi spiste "lunsj" i amerikansk cowboy stil. Så dro vi til den peneste å mest avslappa stranden jeg noensinne ar vært på. Den heter Sosua å er ubeskrivelig. Det føltes hvertfall sånn da. Vi røyket dominikanske sigarer og drakk cuba libres og badet i solnedgangen. Vi avsluttet dagen med et besøk på en av de beste jazzklubbene i landet. Det ble en uforglemmelig dag!

Nå forbereder vi oss veldig til i morgen, da drar vi nemlig opp til Los Dajaos, Arelis sin hytte. Vi skal være der til torsdag for torsdag morgen skal vi bestige det høyeste fjellet i Karibien, nemlig Pico Duarte. Det er ikke mange personer på denne jorden som klarer å bestige dette fjellet, det blir stadig sammenlignet med K2. Det raker hele 3000 moh. Wowowowo....
Så jeg sier bare hasta arriba:)

Nettet er borte!! :(

Jeg har kanskje vært i overkant aktiv på nettet i det siste, men nå har vi flyttet til en annen gate. Bor nå i Arboleda #22 sammen med studieveileder Jannik og sønnen Mathias. Vi har storbesøk her i Bonao denne uken. Det er kommet folk fra Cannada som skal diskutere den videre driften av nikkelbedriften her, samtidig så er Jannik, vår professor Arne Johan, og Exstratarepresentant Harald her for å se på Fundación falcondo og for å evt fornye samarbeidet mellom Uia og Exstrata.
Jeg kommer til å skrive et litt lengre innlegg med mer oppdatering om hvordan det hår gått og hva vi har gjort, men akkuratt nå vil jeg kun si at jeg har det bra og at det er superspennende dette vi gjør denne uken.
Hasta luego!!!

Litt bilder fra den siste tiden

Bonao og Jarabacoa

Da var jeg klar for en ny opdatering, vet det er lenge siden, men liker å ha litt å komme med når jeg først skal skrive.
Først kan jeg begynne å fortelle litt om opplegget her borte. Vi velger hvilke prosjekter vi skal besøke å hvordan vi vil formulere oppgaven vår, men etter en del om og men har vi funnet ut at vi skal skrive om kvinnelig helse med fokus på kreft. Vi har besøkt en del forskjellige prosjekter til Fundación Falcondo, men de aller fleste har ikke direkte vært knyttet til oppgaven vi holder på med. Men det har vært veldig interresant. En dag var vi på sykehuset i Bonao. Vi var blant annet på fødeavdelingen å fikk sett både fødende og kvinner som akkuratt hadde født. Taushetsplikt og hygiene som vi kjenner til var ikke å kjenne igjen å jeg følte egentlig at det var en veldig ubehagelig opplevelse. Men idag var vi på en klinikk i det fattigste strøket her i Bonao. Vi fikk endelig komme i kontakt med mennesker som kan gi pss svar på det vi lurer på anngående oppgaven. Vi avtalte med legen at vi skal tilbake i morgen å gjøre intervju samt observere hvordan de utfører mammografi.

Her om dagen var vi på kunstgalleri på "casa de la cultura" og hjemme hos en kunstner ved navnet Christian Tiburcio. Hans hus var blitt kunstmuseum da han selv ikke hadde råd til å ha det. Falcondo kjøpte det opp og lot dem bo der mot at det ble et museum åpent for alle. Han har konstruert huset selv ved å bruke masse mosaikk som er knust og satt sammen til kunst. Det var helt utrolig å se at sengen, toalettet, trappen, vinduene og til og med smoothiemaskinen var håndlaget. Jeg håper vi får tatt en tur tilbake til det huset før vi vender hjem til Norge.

Sist helg var vi på hytten til Arelis. Hytten var fint plassert i landlige omgivelser oppe på fjellet. Utsikten var fjell og grønne områder. Utrolig herlig å være et sted hvor mobilen var avskrudd og pc ikke var å oppdrive. Vi grillet et helt lam på åpen ild første kvelden, og mens vi ventet på maten fant mannen til Arelis frem cubanske Cohibaer, mens glassene var fullt opp med vin, rom og whiskey. Det ble en uforglemmelig kveld med mye dans og drøs. En av gjestene på hytten tok oss med på en kjøretur hvor vi fikk besøkt noen av prosjektene som Fundación Falcondo finansierer, deriblant en skole og et sted hvor de genmodifiserer planter.

Tennis har det ikke blitt så mye av fordi det har vært ganske varmt i det siste så vi har heller gått lange turer. Men vi skal få "tennislessons" av en lokal tennisspiller så det kan bare gå oppover i ferdighetene våre.

Nå er det februar og karnevalstid, noe som er svært populært her i Bonao. Hver søndag i februar skal det være parader med de utroligste masker og drakter så jeg gleder meg masse til vi skal få ta del i denne begivenheten. Det sies at Bonao og nabobyen La Vega er de beste stedene å oppleve karnevallet så det er ikke uten grunn at vi har valgt å bo i denne herlige byen.
På mandag skal vi på velkomstmiddag sammen med de to proffessorene fra Uia, Jannik og Påsan samt sjefen for Exstrata, Harald Eik. Jeg tror de skal være her i et par uker. De skal observere organisasjonen og evt forlenge samarbeidsavtalen som er å sende elever til å skrive om prosjektet.

Nå skal vi ut å gå tur før vi skal se over intervjuguiden vi skal bruke i morgendagens første intervju på feltarbeidet vårt:) Gleder meg!!
CHAO!!!