Fjelltur til Pico Duarte

Som jeg skrev sist update skulle Andrea og meg bestige Karibiens høyeste fjell, Pico Duarte. Vi dro til Los Dajaos onsdag ettermiddag hvor vi møtte Badui og en gjeng venner av han. Vi spiste mat som Lupe og Badui hadde stelt i stand, men vi gikk å la oss tidlig ettersom vi visste at vi måtte opp tidlig dagen derpå.

Alarmen gikk av 05:00 og trøtte som vi var, pakket vi sammen tingene våre, smurte niste og tok en kjapp dusj, før vi gikk ned til Badui som skulle kjøre oss til stedet hvor vi skulle starte oppstigningen.

Jeg var supernervøs før vi skulle begynne, er jo vant med plutselige fall, så jeg så for meg at dette skulle gå veldig ille.
Vi tok farvel med Badui, hilset på guiden vår, Sandi, og hans følge, Emanuel og var nå klar for de 2,3 milene oppover. Vi hadde med oss 3 mulldyr, det ene bar baggasjen vår så vi slapp å gå med sekk.

Andrea gikk i forveien, mens Miriam og meg tok det litt mer easy lenger bak. Vi hadde korte pauser fordi vi visste at dersom vi satt lenge ville vi bli stive i beina. Naturen var helt fantastisk. Jeg følte meg litt som i Norge da jeg vandret oppover i grønne omgivelser, frisk bris og gode lukter. Jeg nøt virkelig oppturen.

Da vi kom opp til campen hvor vi skulle sove, ble vi møtt av en mann og hans hund. Han jobbet der, på 2450 meters høyde. Han jobbet 8 dager, å var hjemme 8 dager. Han er nok en av få dominikanere som får nok mosjon i jobben sin. Utpå kvelden tente vi bål, spiste ris og pølse og spilte litt kort før vi fant veien til sengen i 9 tiden. Vi betalte 150 pesos hver for hver vår madrass, noe som antageligvis reddet nattesøvnen min.

Vi våknet 04:00 for å ta vårt neste steg på turen, nemlig å gå helt opp til toppen av Pico Duarte. Vi begynte veldig hardt så jeg slet veldig den første halvannen time. Jeg var oppe i halv 7 tiden så fikk såvidt med meg slutten av soloppgangen. Det var utrolig kalt, men helt fantastisk følelse. Da jeg stod på toppen var jeg 3089 moh.

Da vi kom ned fra toppen spiste vi brød med pølse, drakk juice å kledde oss fordi vi hadde bestemt oss for å gå ned samme dag i stedet for dagen derpå.
Nedstigningen gikk som bare det. Vi tok det easy i begynnelsen, men når vi kom til nedoverbakkene fikk jeg masse adrenalin av å høre på reggaeton, Kaizers, Jokke osv så jeg sprang mye av tiden. Et helt fantastisk kick.

Da vi var helt nede igjen ble vi møtt av Badui som hadde tatt med pizza som han hadde kjøpt på veien bort. Det var en sykt herlig overaskelse.
På hjemveien stoppet vi i en lokal sjappe hvor vi kjøpte rom og cola som vi feiret med i bilen. Jeg hadde et veldig høyt energinivå resten av dagen, noe jeg ikke kan fatte etter så mange timer med gåing.